Det er mange foreldre som oppleve at det lille barnet ikke har lyst til å ligge i barnevognen. Babyen gråter og virker utilfreds. Dette er ikke noe hyggelig for verken barnet eller for den som triller! Jeg legger derfor ved en mail jeg fikk av en mor med spørsmål, og mitt svar. Kanskje kjenner du deg igjen?
«Hei Nina!
Synes du har en fantastisk blogg som jeg tipser alle mammaer jeg møter om! 
Jeg har et problem som jeg inderlig gjerne ønsker og finne en løsning på.
Vi har to fine tvillingutter på fem mnd.
Siste to mnd har det vært umulig og ha dem i barnevognen! I starten elsket de vognen og sovnet stort sett etter 5 min og kunne sove i flere timer! Nå begynner de og sutre og så hylskrike etter 10-20 min. Helt uavhengig av om de er trøtte eller utvilte. Når pappa er med på tur plukker vi dem opp og har dem i Bæresele, der er de fornøyde og sovner stort sett. Dette får jeg jo ikke gjort siden de er to stk og det har resultert i at jeg har fått helt vognangst! Synes det er så fælt å la dem ligge og skrike i vognen og jeg kan jo bare ta opp og trøste/bære en av dem… Jeg vet ikke mine arme råd lenger, vil jo gjerne komme meg ut av leiligheten men det er vanskelig. Kan du hjelpe oss med noen gode råd? Setter veldig stor pris på svar!
Mvh Silje.»
Hei Silje.
Takk for mail og for hyggelige ord.
Det er en veldig kjent problemstilling du her kommer med! Det er mange foreldre som forteller om det samme som deg; at babyen ikke vil ligge i vognen og at den roer seg så fort foreldrene bærer barna i bæresjal/sele. For foreldre med ett barn er jo dette som regel ikke noe problem for de kan bære babyen i sele eller babybjørn, men for deg som ofte er alene med to babyer, er det ikke lett å bære dem på kroppen – der de finner roen og tryggheten. For å kunne hjelpe deg har jeg noen spørsmål. Dette er spørsmål som er like aktuelle om man har ett barn eller tvillinger:
Har du en vogn hvor barna er vendt mot deg eller fra deg? Mange barn reagerer når de ikke kan se den som triller. Små barn har ikke utviklet tidsforståelsen sin og tror at det de ikke ser ikke eksisterer. Altså, de forstår ikke at du går bak vognen og triller. Små barn har en ”her og nå” forståelse.
Det å se barna sine er også veldig bra for tilknytning og det skaper trygghet. Det er mye man opplever, ser og hører når man er på trilletur, og mye kan oppleves som skremmende for en liten krabat (eks høye lyder, trikken, en bil som tuter, hund som plutselig bjeffer osv.) og da er det betryggende å se mamma eller pappas ansikt som viser at alt er trygt! Barn leser ofte situasjoner på foreldrenes ansikt. De ser om det er trygt eller ikke. Dette kan man ofte se når det lille barnet møter fremmede mennesker. Da ser ofte barnet på foreldrene for å få en bekreftelse på om dette møtet er trygt eller ikke.
Jeg vil anbefale deg og ha en vogn hvor du kan se og kommunisere med guttene dine. Dette er ikke bare bra for tilknytningen, men også bra for språkutviklingen til barna. Vi snakker mye med barn som sitter i vogn vendt mot oss, men det er vanskelig når barna sitter vendt fra oss. Vi kan jo ikke se dem. Jeg synes det er litt rart at det er så mange som velger barnevogn hvor man ikke kan se og kommunisere med barnet sitt når man er på tur. Tenk på alt det man kan oppleve sammen. Ikke minst kan det være overstimulerende for et lite barn med så mange inntrykk uten å kunne hvile øynene på mamma eller pappa. Jeg ser ofte barn som sitter i vogn vendt fra den som triller som gråter. Barnet prøver å vri seg rundt slik at det kan se den som triller, men uten hell. Det synes jeg er trist! Det er også slik at etter en lang barnehagedag kan det være fint for den lille å se foreldrene sine på hjemturen. De har jo ikke sett foreldrene sine hele dagen.
Det andre du kan gjøre er å la barna ligge litt høyere slik at de kan se verden. Hvis det ikke er noen mulighet for å heve ryggen på vognen kan du legge en dyne, pute el under hodet og ryggen til guttene. Barn på 5 måneder begynner å bli veldig nysgjerrige og kan fort kjede seg i vognen hvis de ikke kan se ut. Men vær forsiktig med ryggen slik at den ikke overbelastes. Alt med måte.
Det å snakke til guttene om det dere ser og opplever, samt å synge/nynne for dem kan også virke beroligende. Min erfaring er at mange små barn roer seg i vognen når den som triller synger for dem. Det føles nok også trygt for den lille, for ved å høre oss synge forstår den lille at vi fremdeles er der selv om de ikke kan se oss. Dette gjelder også for babyer som ligger i dypvogn. Sang er i seg selv beroligende, dette gjelder til alle døgnets tider, i bilen, ved stellebordet osv. Er babyen urolig kan det ofte hjelpe å nynne/synge.
Det er flott å lese at dere bærer barna på kroppen i bærsjal/sele når dere kan. Det er veldig fint for babyer! Det passer ikke for alle så man må prøve seg fram. Babyen utvikler seg hele tiden så hvis babyen ikke trives med å bli båret i bæresjal eller å ligge i vogn nå, kan dette endre seg om noen uker. Prøv igjen litt senere.
Den kjente og flinke overlegen vår, Dr. med. Gro Nylander, skrev dette om å bære babyen: Den nyfødtes hjerne er rett og slett ganske kaotisk og uorganisert. Gradvis skal den organiseres, så riktige hjerneceller sender utløpere med korrekt beskjed til riktige steder. Det tar tid, men ser ut til å kunne skje raskere hos barn som bæres mye. Kanskje ikke så rart? Samtidig som de føler seg totalt trygge, opplever de en konstant stimulans som er umulig å oppnå i seng eller vogn. Den som bærer går, står, sitter, bøyer seg, puster, snakker, ler, hviler, jobber. Barnet er rolig skjermet samtidig som det får en rikdom av sanseinntrykk, inklusive stadig vekslende utsikt.
Masse lykke til!
Hilsen Nina/Lykkeligbarndom.
.jpg)
